Styrke grunnleggende ferdigheter

Læreplanverket definerer fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. [i] Det er forsket på hvordan bruk av Nysgjerrigper-metoden styrker grunnleggende ferdigheter[ii] og øker elevenes motivasjon for læring. Forskere mener også at skriving og lesing foregår annerledes og med annen motivasjon når de forsker på egne spørsmål. [iii] Førsteamanuensis Tuva Bjørkvold ved Inst. for grunnskole- og faglærerutdanningen ved OsloMet har forsket mye på dette blant annet.

Lesing

I arbeidet med egen forskning søker elevene bakgrunnskunnskap om den problemstillingen de selv velger. Det kan de finne i fagbøker på bibliotek og søk på internett. Ved mange skoler og biblioteker har bibliotekarene bidratt aktivt i elevenes søken etter bakgrunnskunnskap og diskusjon av ulike kilder.

Å søke informasjon og forstå faktatekster, kan være krevende. Men høyt motiverte elever orker mer, både i letingen etter gode kilder og i forsøket på å forstå tekster. Det er variabelt fra prosjekt til prosjekt hvor mye elevene leser. Det kan også tilpasses leseevne og interesse. Å lese tekster for å utforske egne spørsmål er ofte mer motiverende og gir annen type lesing.

Tekster om barn som forsker

Det finnes flere illustrerende fortellinger om barn som har forsket selv, som kan vekke nysgjerrighet for å forske, f. eks. i Aftenposten Junior og Nysgjerrigper-magasinet (gratis). Det er tekster av høy kvalitet som er tilpasset elever i målgruppen for Hvorfor det?

Under fanen "Historier" på denne siden ligger det tekster om forskningsprosjekter. De er skrevet med tanke på elever, foreldre og lærere. Lesekroken fra Nysgjerrigper-magasinet er veldig fine særlig for mellomtrinnet og inneholder lærerveiledninger. Tekstene kan være fine å gjøre tilgjengelig for elevene tidlig i prosjektperioden når de samler idéer til egne forskningsspørsmål.  

Skriving

Tekstproduksjon i Nysgjerrigper-prosjekter handler blant annet om å produsere egne fagtekster fremfor avskrift på fagtekster, ifølge forskeren Tuva Bjørkvold [iv]  Elevene må vurdere sin egen tekst og får større mottakerbevissthet. Forskningsprosjekter kan skape et skrivebehov hos elevene.[v]

Elevene skriver mange ulike tekster under et Hvorfor det?-prosjekt: 

• De formulerer problemstilling og hypoteser. Da må de tenke nøye gjennom formuleringer og begreper.
• De sammenfatter bakgrunnskunnskap hentet fra faktatekster. 
• De setter opp planer for hvordan de skal undersøke problemstillingen sin, og lister over hva de trenger av utstyr. 
• De utformer skjema for å samle inn data til sine egne undersøkelser og fyller ut skjemaet underveis. 
• En del henvender seg til eksperter og offentlige myndigheter skriftlig, da jobbes det med formelle brev. 
• Mange velger å gjøre intervjuer hvor de planlegger spørsmål. De noterer svarene de får underveis og sammenfatter en tekst i etterkant.

På slutten av prosjektperioden skal elevene sammenfatte hvordan de vil formidle prosjektet og presentere det. Da sorterer de alt tekstmaterialet de har produsert underveis, diskuterer og velger ut det de syns er viktigst og sammenfatter det. De må altså vurdere sine egne tekster med tanke på formidling. 

Hvorfor det? har laget en mal der det går fram hvilke elementer en utstillingsplakat skal inneholde, men elevene kan gis ganske frie tøyler i utformingen av disse elementene. Det er fascinerende og spennende å se hvor ulikt de utfolder seg kreativt med tekst-utforming, bilder og figurer når de skal presentere arbeidet sitt!

Regning
"Matematikk skal bidra til at elevane utviklar evne til å jobbe sjølvstendig og samarbeide med andre gjennom utforsking og problemløysing, og kan bidra til at elevane blir meir bevisste på si eiga læring." (Læreplan for matematikk 1.-10. trinn) De fleste prosjektene innebærer at elevene arbeider med tall og regning. Men hvordan dette foregår vil variere fra prosjekt til prosjekt. 

• Når elevene skal gjøre egne undersøkelser, må de vurdere om det de vil undersøke lar seg telle eller måle. Det gir en  forståelse av hva tall er og hva som lar seg måle. 
• De må selv finne ut hva de skal måle/telle, hvilke måleenheter de skal bruke, utføre selve målingene og registrere tallene. Det gir erfaring i å håndtere såkalte ”messy data”, en viktig erfaring for å lære regning i den virkelige verden, i følge Marte Blikstad-Balas (2018, Nysgjerrigperkonferansen).
• En del elever eksperimenterer med oppskrifter på for eksempel mat eller slim i prosjektet sitt. De må lære måleenheter og ofte utvide eller endre oppskriftene.
• Mange gjør utregninger og anvender ulike regnearter. 
• Mange vil presentere sine resultater via søylediagram, kakediagram og prosenter, samt statistiske begreper som gjennomsnitt, typetall, median og spredning. 

For elever som ennå ikke har lært hvordan de skal behandle innhentede data, er utfordringen med å finne ut hvordan de skal forstå og sortere resultatene sine en lærerik prosess. Det gir mulighet for å lære nye matematiske begreper underveis i prosjektet eller gir "knagger" når temaet dukker opp i undervisningen senere.

Et Hvorfor-det?-prosjekt kan åpne for gode samtaler der læreren støtter elevene til selv å knekke noen koder og oppdage logiske sammenhenger mellom tall. En utfordring for lærere som veileder elevene i forskningsprosjektene er å gi rom for at elevene skal få streve litt med problemstillingene. Elevene bør få diskutere seg imellom hvordan de skal løse dette, snarere enn at læreren med en gang gir svaret.

Det kan være fint å legge undervisning om f. eks. statistikk eller måleenheter før forskningsperioden, slik at de kan anvende sin nyerhvervede kunnskap. Det er en fin mulighet for dybdelæring innen disse temaene.

Muntlige ferdigheter

De fleste elevene ønsker å arbeide i par, men noen også alene. Underveis vil elevene diskutere prosjektet sitt med hverandre, med lærer og gjerne foreldre. Det gir god øvelse i faglig diskusjon.

Mange elever gjør undersøkelser hvor de må involvere eller spørre andre underveis. De må da fortelle om prosjektet sitt til utenforstående og formidle hva de ønsker at andre skal bidra med.

Alle forskningsprosjektene bør presenteres muntlig på utstillingsdagen. Det gjøres først som en ca. 3 minutters forberedt presentasjon. Deretter har de en fagsamtale med dommere med forskningsbakgrunn, svarer på spørsmål og får tilbakemelding. De presenterer prosjektet flere ganger for publikum etterpå. Det gir god trening i å fortelle om det de har gjort og gir stolthet.

Digitale ferdigheter

Alle elevene får øvd digitale ferdigheter underveis i et Hvorfor det?-prosjekt. Ved oppstarten bruker elevene nettsiden til Hvorfor det? til å søke opp veiledningsfilmer og annet materiale. I den fasen hvor elevene velger spørsmål og søker bakgrunnsmateriale, søker de fleste på internett om temaet. De øver både på å søke etter og vurdere informasjon og kilder.

Bruk av regneark for registrering av data og utforming av diagrammer er noe de eldre trinnene bruker ganske mye. Mange bruker også Word og Powerpoint til å skrive om og illustrere prosjektet, også kreativt.

De fleste skoler tilbyr Ipad eller PC til elevene sine, og mye av arbeidet foregår på de hjelpemidlene de har tilgjengelig. Det gjør det enkelt å lage film eller en bok som et alternativ eller tillegg til plakaten. 

På plakaten er det rom for å bruke utskrifter av foto, diagrammer, tekster, i tillegg til håndskrift, tegning og kanskje pålimte ting som illustrerer prosjektet. Her kan du som lærer bestemme hva som vektlegges, men vi vil oppfordre til å bevare noe håndskrevet.